Din evige jakt på godkjenning

Jeg vet en ting om deg.

Du søker hele tiden etter godkjenning hos andre. Kanskje er det tydelig og åpenlyst og kanskje er det mer subtilt og kamuflert i deg, men det skjer.

Var jeg bra nok?

Sa jeg noe dumt?

Liker hun meg?

Er jeg akseptert?

Hører jeg til?

Desto mer du naturlig skiller deg ut fra flertallet, jo sterkere er den stemmen. Fordi vi har alle den helt grunnleggende urfrykten om å dø alene i villmarken fordi vi blir utstøtt av flokken vi er født inn i.

Det at du alltid har vært smart, sett løsninger og tatt ansvar er en måte å skille seg ut på. Så du har sørget for å være så nyttig, så hjelpsom at du er sikker på at du også har en plass og hører til. Ingen vil jo dytte ut noen som er så nyttig som deg.

Når du kamuflerer hvor sterk du faktisk er, hvor enorm stemme du har, hvor kunnskapsrik du egentlig er, da kan du late som du er som de andre.

Når du presterer, når du hjelper, når du støtter, da er du bra nok. Da hører du til.

Når du gjør deg mindre for å passe inn i boksen du tror resten av verden forventer, for da er du sikker på at du har en plass.

Høres det kjent ut?

Jeg vil knuse den boksen for deg. Jeg vil frigjøre deg fra følelsen av å ikke være bra nok. Jeg vil, så mye jeg overhodet kan, løsne i sperrene som holder deg tilbake fra å være hele deg selv.

Det er det Outsider og alt annet jeg gjør, handler om.

Må du tørre å være mer deg i dag enn du var i går.

Alt godt,

Idun