Hvordan bli gartner?

 I dag vil jeg fortelle historien om hvordan jeg endte opp med å ta gartnerutdanning som voksen, for det ville jeg aldri gjettet at kom til å skje.

2017
Jeg har vært sykemeldt i rundt et år og er utbrent, deprimert og har minimalt med kapasitet til noe som helst. Livet er kjipt - med store bokstaver og utropstegn.

Jeg er ikke spesielt interessert i planter og de kanskje to jeg har hjemme, skranter skikkelig. Ikke helt ulikt meg selv. Jeg bor også rett utenfor Botanisk hage og det å ta en tur dit, er en av de få pausene jeg får fra å henge alene i en liten leilighet hele dagen.

2018

Jeg er fortsatt syk, men begynner å fungere mer og kan gjøre flere ting. Heldigvis.

Jeg er MYE i Botanisk hage, de fleste dagene utover våren og sommeren faktisk. Jeg ser andungene klekke, blomstene spire og vet hvor ekornene bor. Jeg finner seg favorittbenker, legger meg på dem i sola og hører på lydbøker i timevis.

Vinter 2018/2019

Jeg begynner å nærme seg å fungere igjen. Begynner å tenke på jobb. Ikke at tanken på det noensinne har sluppet taket helt, men nå er det mer til stede igjen.

Jobb av samme type frister ikke og bare tanken på å gå tilbake i samme jobb setter i gang alarmsystemet i hele kroppen og den går helt i lås. Jeg aner ikke hva jeg ellers skal jobbe med.

Januar 2019

Jeg ser tilfeldigvis en stillingsannonse som gartner i Botanisk hage. DET kunne jo vært noe!

Jeg søker - og regner med jeg ikke får den med null relevant utdanning eller erfaring - men tar det som øvelse i å nærme meg å jobbe igjen. Kroppen synes fortsatt jobb er dritskummelt og jeg får solid hodepine, angst og konsentrasjonsvansker bare av å skrive og sende søknaden.

Mars 2019
Jeg får «takk for søknaden, vi har nå ansatt noen»-melding. Selvfølgelig.

Jeg begynner å lure på hvordan man faktisk blir gartner. Det viser seg å være videregåendeutdanning - men at det også er noen skoler som tar inn voksne. En av dem - og den som ser suverent mest interessant ut for meg i 2019 - heter Norges grønne fagskole - Vea. Det ser genuint gøy ut.

Jeg søker.

Jeg snakker også med saksbehandleren min hos Nav og går gjennom søknadsprosessen med å få utdanningen godkjent som tiltak i tilfelle jeg kommer inn. Takket være en fantastisk saksbehandler, blir utdanningen godkjent som tiltak Nå gjelder det bare å komme inn på den!

Mai 2019
Jeg får beskjed om at jeg står på venteliste. Jeg spør hvilken plass på listen jeg er og om det er sannsynlig å komme inn. Plass 44 (av rundt 200) på venteliste. Lav sannsynlighet for å komme inn i år, jeg er velkommen til å søke igjen neste år. Jeg er sur, skuffa og lei meg en ukes tid og så bestemmer jeg meg for å legge det bak meg. Da ble det ikke gartner likevel.

Juni 2019
Jeg er midt i flyttekaos. Fargevalg, pakke inn og ut, maling av en leilighet og utvasking av en annen og er distrahert fra alt av gartnertanker. I en pause i pakkingen, sjekker jeg telefonen og ser plutselig en ny mail:

"Hei Idun,

Vi henviser til din søknad om opptak og har den gleden å meddele at du er tatt opp som student på Norges grønne fagskole – Vea. Etter behandling i opptakskomiteen er du tildelt en studieplass på:Gartnernæring deltid for voksne."

Jeg jubler! Jeg kom inn likevel! YES! Jeg tviler ikke et sekund og sender inn signert studiekontrakt med en gang. Jeg tør nesten ikke helt tro på det, samtidig som jeg gleder seg masse.

August/høst 2019

Skolestart og første samlingsuke. Jeg har enormt fine medelever, badstue (og fast badstuegjeng i klassen), bading i Mjøsa, supervakkert skoleområde og gode lærere omgitt av skog, gårder og bare vakker natur. Jeg lærer masse gøy, sammen med kule folk som er interessert i det samme som meg.

Vea er et magisk sted.

Jeg koser seg hver samlingsuke, selv om de er superintense og jeg bruker en uke eller to på å komme seg etter dem i starten. Jeg lærer masse om planter i alle former, fyker rundt og pugger botaniske navn, kjører traktor og lærer om regnskap.

Vinter/vår 2020

Jeg blir mer og mer interessert i småskala landbruk, markedshager og urban dyrking. Jeg drar på kurs i andelslandbruk hos Økologisk Norge, har full oversikt over andelslandbruk i nærområdet og har ideer om hvor det burde være flere. Mye dyrkenerding med andre ord.

Vår 2020

Jeg blir med å stifte, sitte i det originale styret og lage de første utkastene til dyrkeplan på Linderud andelsgård. Jeg skal egentlig gå over i rollen som gartner der når sesongen starter, men blir ikke enig om arbeidsbetingelser med styret og jeg trekker seg ut av prosjektet. Jeg har lært masse om å starte andelsgård underveis.

Pandemi stopper fysiske samlingsuker og skolen tolker begrensningene strengt. Det blir digitale samlinger. Det er ikke akkurat optimalt for et praktisk yrke. For ikke å snakke om å gå glipp av det magiske fellesskapet i klassen. Det blir virkelig ikke det samme digitalt. Jeg er rasende, skuffa og lei meg.

Juni 2020

Jeg nailer eksamenene likevel. Med nesten bare 6-ere. Det er en personlig seier. Jeg har praksisuker på skolen i sommerferien og koser meg masse med å faktisk gjøre ting med kunnskapen jeg begynner å opparbeide meg. Deilig vær skader heller ikke.

Høst 2020/vår 2021

Fysiske samlinger! Superinspirerende ekskursjonsuke!

Nei, vent, plutselig digital samling neste gang.

Fysisk samling, yes!

Forresten, nei, digitalt igjen.

Og så videre resten av skoleåret.

Lærdom blir det heldigvis likevel.

Juni 2021

Jeg nailer eksamenene rimelig bra igjen, selv om det er flertall av 5 denne gangen. Det er skikkelig trist å forlate Vea og den fine klassen.

Det er deilig å gå ut av Nav-systemet etter å ha vært der i 1932 dager i strekk.

Jeg er offisielt gartner!

I juni 2021 var jeg 29 år gammel og hadde altså akkurat fullført min andre utdannelse, i en fullstendig annen retning og på et lavere utdanningsnivå enn min første. Og det var akkurat det som var riktig for meg å gjøre der og da.

Husk at det aldri er for sent å endre retning, fokus og innhold i livet ditt. Bare du kan vite hva som er riktig valg for deg akkurat nå. Drit i hva alle andre synes du burde gjøre. Gjør din egen greie i stedet. 

Jeg heier på deg!

Alt godt,

Idun