Hvordan bli komfortabel med kroppen din

I dag vil jeg fortelle om hvordan jeg ble så komfortabel med min egen kropp at jeg turte å delta på Naked attraction. Jeg synes jo lenge at den var genuint ekkel. Jeg gikk med krummet rygg og svarte klær og prøvde å gjemme meg. Jeg skammet meg, spesielt over denne hårveksten som jeg fikk tidlig og mye av, takket være en medfødt hormonell forstyrrelse.

Den skammen gjorde at jeg sluttet å bade i tenårene, jeg som hadde vært en skikkelig badenymfe og kunne bli i vannet til jeg ble blå leppene som barn. Jeg sluttet fordi jeg hadde en hårete bikinilinje, som ble nuppete og sår når jeg barberte den. Først begynte jeg å utelukkende bruke sånne brede bikiniunderdeler og det skjulte jo nok en stund, men etter hvert dekket det ikke alt heller. De var jo fortsatt truseform heller enn shorts liksom. Så jeg sluttet å bade i flere år, selv om jeg elsker vann.

Hvordan gikk jeg fra det til der jeg er nå?

Jeg vet helt ærlig ikke hva alle trinnene har vært, men her er de jeg ser mest tydelig.

En faktor var disse guttene og senere mennene jeg var sammen med eller ellers var intim med. Ingen av dem sa noe om hvilken grad jeg hadde eller ikke hadde hår. De var jevnt over fine fyrer som synes det var helt topp å kunne være så nær meg og ta på kroppen min.

Det er noe med å oppleve igjen og igjen at noen du liker helt genuint synes du er deilig, akkurat som du er. Jeg tror det var der de sårene virkelig begynte å leges. Aller mest med de som var faktiske kjærester og aller, aller mest med min eks-samboer.

Seksuell, romantisk og fysisk nærhet var med andre ord et viktig steg for meg. Å føle meg attraktiv i den kroppen jeg har. En annen del er selvsagt generelt det å bli mer voksen og moden og finne generell trygghet i meg selv, for alt henger jo sammen.

Og så har vi noen konkrete opplevelser som hjalp veldig.

I 2018 fikk jeg et gavekort på The Well av samboeren min til jul fordi jeg hadde snakket om å teste spa en dag. Jeg var sykemeldt og hadde lite å gjøre, så jeg dro dit alene.

Jeg kjøpte selvsagt badetøy og hadde frisert meg etter alle kunstens regler.

Har du vært der? Det er virkelig fredelig og fint, spesielt på dagtid på en ukedag. Det er masse badstuer, stort basseng og flere jacuzzier, pluss loungeområde. Du har normalt badekåpe på deg når du er utenfor badstue og basseng, du velger om du har på badetøy i basseng og du får ikke ha på badetøy i badstuer, men kan dekke deg til med et klede om du vil.

I starten hadde jeg på badetøy i bassengene. Ble vant til stedet. Så nakne mennesker i alle fasonger og aldre.

Jeg hadde skaffet meg klede å ha rundt meg i badstuene, men det tok ikke lang tid før jeg lot det ligge løst rundt livet heller enn å holde det oppe rundt meg og etter hvert droppet jeg det helt.

Jeg brukte badetøy i bassengene hele den første gangen jeg var der tror jeg. Gjemte meg først i håndkle eller morgenkåpe mens jeg skiftet, men det gadd jeg ikke særlig lenge.

Innen gang to jeg var der - for gavekortet var stort nok til flere besøk - brukte jeg knapt badetøyet i det hele tatt. Det var så stress å dra det av og på hele tiden og så ble det vått og det var jo mye deiligere å bade naken uansett.

Når du er i en setting der det er masse folk med helt normale kropper som er nakne uten at det er noe rart, blir det veldig mye lettere å slutte å bry seg om det selv.

Gang tre tok jeg ikke med badetøyet en gang og jeg har knapt brukt det der siden.

The Well gjorde at jeg skjønte hvor deilig badstue faktisk kan være, for det hadde jeg aldri skjønt poenget med før.  Fordi jeg var så komfortabel der, har det heller ikke vært noe problem å være naken i andre badstuer senere andre steder. Der det har vært lov å være naken da, for i Norge er det så mye skam rundt nakenhet at du ofte må ha på badetøy. Ikke sunt for kroppen din og klamt å ha på, men sånn er det nå.

På Vea der jeg gikk på gartnerutdanning et års tid senere, er det badstuer. En del av klassen ble en badstuegjeng som tok en tur innom de fleste kvelder vi var på skolen. Det var virkelig fint. Noen i klassen foretrakk badetøy og noen var nakne. Det var helt opp til deg. Det var deilig at vi kunne ha undervisning sammen på dagen, spise middag sammen etter skolen og slappe av i badstue på kvelden, uten at det var så viktig at vi var påkledd deler av tiden og naken andre deler av tiden.

To år med ish månedlig samlingsuke på Vea (minus noen pandemisamlinger som ble digitale) hjalp veldig på å bli komfortabel naken. Det var også en øvelse i å ha synlig variable nivåer av barbert hårvekst på kroppen, for det var jo ingen som brydde seg om det heller.

Etter Vea dro jeg på folkehøgskole og der var det enda mer chill. Det har nok en del med typen folkehøgskole jeg dro på og hva slags mennesker den tiltrekker seg å gjøre, men likevel.

Der var nakenbading mer normalt enn noe annet, enten det var alene eller med andre. Det var (selvsagt) en selvbygget vedfyrt badstue på skolen. Jeg tilbragte mange kvelder i den og der var også nakenhet helt normalt, selv om noen også foretrakk badetøy.

Det er også en skole der kroppshår er normalisert på et helt annet plan enn de fleste andre steder i samfunnet. Eller, det var i hvert fall det for mitt kull og jeg tror ikke vi var et unntak. Det gjør noe med deg når du ser kvinner med hår i naturlig lengde på leggene og i armhulene på jevnlig basis. Noen med mer og noen med mindre. Når de ikke er flaue over det, skammer seg eller prøver å skjule det, betyr det liksom ikke noe. Damene er jo vakre og fine uansett.

Det var befriende å bli med på det. Å faktisk la håret gro ut mer enn det hadde gjort siden jeg kom i puberteten og det dukket opp i utgangspunktet. Legghår er faktisk ganske mykt, når du lar det vokse lenger enn korte stubber.

Det har vært interessant å observere hvordan jeg hadde så integrert avsky for en del av hvordan kroppen min bare helt naturlig funker. Jeg har pcos og har mer hårvekst enn mange og sånn er det bare. Det var deilig å komme til et punkt der jeg aksepterte det såpass dypt.

Det helbredet en god del mobbesår og skamfølelse.

Etter Fosen har jeg nakenbadet med nye og gamle venner, dratt på badstuer i flere byer og altså deltatt på Naked attraction. Den opplevelsen var på mange måter den største testen (så langt) av hvor komfortabel jeg har blitt med kroppen min.

Jeg har fortsatt noe skam knyttet til kroppshår som dukker opp i blant, for den sitter dypt, men jeg har et veldig mye mer avslappet til det nå enn før. Jeg fjerner det jeg vil fjerne og lar være det jeg vil la være der - og jeg varierer over tid etter hva jeg har lyst til.

Jeg har også blitt relativt avslappet på å ikke stresse med om det er helt perfekt barbering av legger for eksempel. Ja, det kan være noen ser et hår eller en stubb om du ikke får den med. Men gjør det noe? Jeg vil si nei. Hvis det virkelig er mennesker som er kjipe med meg, utestenger meg eller på andre måter dømmer meg fordi jeg har tre synlige hårstrå på beina mine, er det ikke mennesker jeg vil ha i livet mitt.

Må du lære deg å akseptere alt ved din kropp, for den er faktisk helt fantastisk!

Alt godt,

Idun