Internett var mitt hjem

Har du bodd på internett? Det gjorde jeg som tenåring. Du har jo hørt historien om hvordan jeg fant min første kjæreste der og det var bare starten.

Internett og disse spillene jeg spilte der, ga meg en arena der jeg ble verdsatt som menneske av jevnaldrende, for det skjedde ikke i mitt virkelige liv.

Verdien av det er virkelig helt enorm.

Når du i årevis har blitt isolert, gjort narr av, utestengt, mobbet og generelt blitt møtt med drit, har du ikke særlig høye tanker om deg selv. Det hadde i hvert fall ikke jeg.

Jeg hadde en fin familie og på mange måter støtte derfra, men når mamma ble syk fra jeg var 13, var det mye fokus på henne etter det. Det gikk jo greit nok og pappa gjorde en heltemodig jobb jeg setter enormt pris på i ettertid, men selv det kunne jo ikke skjerme meg fra alt.

Jeg ble voksen tidlig og verdenen jeg levde i var på mange måter ganske tøff.

Og så kom internett.

Jeg vet ikke hvor godt du virkelig forstår meg når jeg sier det, men internett er et magisk sted.

Alt finnes der. Du kan lære om, skape og dykke ned i alle interesser som eksisterer. Og du kan finne folk som er interessert i det samme som deg.

Når du er en ensom tenåring - eller forsåvidt ensom uansett alder - som sliter i hverdagen, gir det deg et pusterom. Spesielt når du finner grupper av folk som du matcher med og som liker det samme som deg.

Det var det jeg fant. Gjennom Tribalwars og senere gjennom Conquerclub. Jeg fant det også i virkeligheten, etter hvert som vi møttes fysisk også. Jeg ble kjent med alle mine tre første kjærester gjennom disse spillene, hver gang gjennom at vi ble gode venner først og at det senere utviklet seg til en flørt.

Jeg fant venner i mange aldre og mange livssituasjoner. Det er helt utrolig hvor nært du kan komme noen du ikke har møtt, ikke vet hvordan ser ut eller kanskje ikke engang hva de egentlig heter.

Vi prata i timevis, dagevis og med noen av dem - årevis. Jeg tipper jeg har skrever flere millioner ord med tankene mine til internettvenner gjennom tenårene. Jeg var også en del av flere felleschatter, som regel originalt for å samarbeide i spill, men som senere ble arenaer for ekte vennskap der vi snakket om det meste i livet.

Jeg har fortsatt kontakt med noen av folka jeg ble kjent med da, selv om ingen av oss har spilt disse spillene på mange år. Vi bor forskjellige steder og sees ikke i hverdagen, men de er på facebook, på instagram, på e-postlista mi.

Da jeg satt og skrev historien om Skottland til julekalenderen 2024 fikk jeg faktisk en melding fra en av dem. En belgisk fyr jeg ble kjent med i 2008-2009, som jeg og min skotske eks besøkte i Belgia i 2011. Han hadde endelig drukket den bittelille whiskeyflasken vi hadde med i gave til ham den gangen. En flaske med hans navn på, fordi han deler navn med en skotsk klan. Det synes jeg er gøy at han tatt vare på, og at han forteller meg om det nå. Han besøkte meg også i Skottland i 2012 og i Norge i 2014 og var en av mine beste venner i flere år, der vi snakket om alt i livet, selv om vi bare har møttes fysisk de tre gangene. Jeg har ikke sett ham siden han var her for over ti år siden, men vi prates i blant, med oppdateringer om hva som skjer i livet.

Jeg husker fortsatt at jeg på et tidspunkt i mitt liv på internett innså at vent, disse folka LIKER meg helt på ekte.

De liker humoren min.

De trives med å prate med meg og er nysgjerrige på hva jeg tenker.

De verdsetter de strategiske evnene mine og å samarbeide med meg.

Enten de var på min alder, eldre eller yngre enn meg. Fellestrekket var at de genuint så på meg som et interessant menneske akkurat som den jeg var.

Det trengte jeg virkelig.

Internett er en gave jeg setter helt enormt pris på og som har reddet meg.

Internett er et magisk verktøy som kobler sammen verden, forsterker stemmen din og har uendelig stor plass til alle.

Hvordan du bruker det er opp til deg.

Alt godt,

Idun

PS - har du sett filmen Ibelin? Den viser en annen - og sterkere - variant av det å finne sin plass på internett når du ikke har mulighet i virkeligheten. Ta en titt på den en dag du er klar for å gråte.