Min første kjæreste

I dag har jeg lyst til å fortelle historien om hvordan jeg fikk min første kjæreste.

Sommeren 2007

Jeg har akkurat gått første året på videregående etter 9-10 års mobbing. Selvfølelsen min er på bunn. Jeg har det greit nå, men jeg føler meg absolutt ikke attraktiv. Han jeg likte mye av ungdomsskolen (og som jeg i ettertid ser at antagelig likte meg tilbake) har fått seg kjæreste og jeg synes det er kjipt, selv om jeg ikke tror jeg har sjans uansett. Jeg tør i alle fall ikke ta initiativ.

Jeg har knapt kysset noen, er relativt deprimert og holdt på å droppe ut tidligere i skoleåret.

Det som redder meg, er at jeg er i dataklassen. Det er et prøveprosjekt der tre av de åtte-ni klassene vi er på trinnet, har egen laptop. Jeg har jo allerede spilt en del, men egen pc gir meg et helt nytt nivå av tilgang til internett og friheten det gir meg. Jeg finner et nettbasert strategispill som heter Tribalwars.

Essensen i Tribalwars er at du starter med en by, der du kan bygge bygninger for å få flere ressurser, forsterke forsvarsevnen eller få flere soldater. På et live kart med andre byer som tilhører andre spillere og der man kan angripe - og om det lykkes - overta andres byer så man får flere. Alt sammen skjer live, så er du borte over flere dager, er det relativt stor sjanse for at noen kaprer byer fra deg uten at du kan flytte rundt på soldatene dine for å forsvare dem. I tillegg har du samarbeidsaspektet, at du kan bli med i grupper - stammer eller klaner - der man både beskytter hverandres byer og angriper andre i fellesskap. Derav navnet Trivalwars.

Jeg mister den første byen min superkjapt til en spiller fra den største klanen og er sur. Jeg omstarter med en ny by, fast bestemt at jeg vil ha tilbake min originalby på et tidspunkt. Jeg mister aldri alle byene mine igjen og får stadig flere av dem. Jeg blir med i en klan, der vi har felles forum og en Skype-chat vi blir kjent gjennom. 

Jeg blir en av de sterkeste spillerne i klanen, antagelig fordi jeg spiller såpass mye og aktivt. Jeg blir godt kjent med både venner i klanen og dels også "fiender" vi angriper. For du kan sende melding til hvem du vil. Jeg får flere venner - og koser meg litt med oppmerksomheten jeg får som 16 år gammel jente i et strategispill dominert av gutter. Ikke at noen vet hva jeg heter, kjønn, alder eller hvordan jeg ser ut med mindre jeg velger å fortelle det. Jeg spiller jo under et nick.

Når min klan går i oppløsning, blir jeg headhunta til den sterkeste klanen i spillverdenen siden jeg både har blitt kjent med noen der og er en sterk spiller med mange byer. Core mener jeg den het. Og det er her jeg blir kjent med Christian.

Jeg husker ikke helt hvordan det skjedde, kanskje etter jeg skrev en introduksjonspost i forumet eller gjennom en felleschat. Han har byer ganske nærme mine, vi er omtrent akkurat like gamle og vi ender opp med å prate masse. Først som venner i spillet og så over til msn og videre prating der.

Som den nysgjerrige 16-åringene vi er, kommer vi selvfølgelig inn på temaet sex og erfaringer med det. Ingen av oss har noe særlig. Kanskje vi bare skulle testa det sammen? Vi har jo småflørta litt og delt bilder av hvordan vi ser ut, men han skal på utveksling etter sommeren og vi bor uansett på forskjellige kanter av landet, så vi er enige om at forhold nok ikke funker. Men kanskje vi kan være hverandres første gang og eksperimentere litt sammen, som venner eller kanskje en sommerflørt?

Før jeg går videre i historien - dette er en ting der jeg veldig tydelig må si: IKKE GJØR SOM JEG GJORDE, med mindre du er 100 % gjennomtenkt sikker på at det er en god ide. Med feil person er det skikkelig risikabelt på så mange plan og det er vanskelig å avgjøre om det er feil person før det er for sent. 

Jeg var klar over det da og jeg tok sjansen, med litt forhåndsregler, fordi jeg stolte på min egen intuisjon og at jeg leste ham riktig. Jeg har visst alltid vært litt rebell, selv da jeg var godt kamuflert som flink pike som tenåring.

I hvert fall. Jeg var alene hjemme noen dager og han hadde ikke andre planer de dagene. Det var 4-5 timers reisevei mellom oss. Hva om han kom en tur, bare et par dager, og så kunne han dra igjen uten at noen trengte å vite det?

Jeg ga ham ikke adressen, men avtalte heller at jeg møtte ham på togstasjonen. Jeg hadde som backupplan å stikke av i sentrum, som jeg jo kjente veldig godt, om jeg fikk noen creepy vibber.

Jeg gjorde ikke det. Han var akkurat den han hadde gitt seg ut for å være. En fin, trivelig fyr på samme alder som meg.

Vi møttes der i sommersola på togstasjonen, småsjenerte og spente begge to. 

Dro hjem. Endte opp i senga rimelig kjapt. 

Det var jo første gang for oss begge, med den kleinheten og uperfektheten som det innebærer, samtidig som det var en skikkelig fin opplevelse. Vi delte det nye og ukjente sammen og gjorde vårt beste for at den andre skulle ha det fint. Jeg er glad min første opplevelse ble sånn.

Tror du det var nok med bare et par dager når man først har åpnet den døra? Fulle av tenåringshormoner som vi var.

Selvfølgelig ikke.

Vi var jo blitt forelska også, som antagelig startet før vi møttes, og landet på å være sommerkjærester, med et forhold som varte til skolen starta og han dro på utveksling. Og vi hadde lyst til å være sammen så mye som mulig før det.

Han kunne i prinsippet bli et par dager til før han skulle noe annet, men pappa kom jo til å komme hjem.

Jeg sendte pappa en melding og samtalen ble noe sånt som dette:

"Hei! Kan jeg få besøk av en fyr jeg har blitt kjent med på nettet?"

"Det går sikkert bra, men fint om jeg er hjemme da."

"Det er bare et problem, Han er her allerede....."

Jeg synes pappa håndterte det godt, der han sto på golfbanen i Storbritannia med kompiser, å få den servert av sin 16 år gamle datter som var alene hjemme. Jeg husker ikke akkurat hva svaret hans var, men det var noe i retning "Oi! Vel, vær forsiktig, bruk beskyttelse og kos dere. Vi sees i morgen." For hva annet skal du gjøre?

Pappa kom hjem, hilste såvidt på min nye kjære, men lot oss være helt i fred. Pappa har alltid vært god sånn, med å gi meg plass til å ta egne valg og avgjørelser uten å dømme eller prøve å kontrollere, og det setter jeg enormt pris på. 

Jeg reiste til Christian et par ganger senere på sommeren og vi prata selvfølgelig masse i mellomtiden. Det var en virkelig fin første opplevelse på alle plan og jeg er glad det skjedde på den måten det gjorde, selv om det var kjipt når sommeren var over og vi gikk hvert til vårt.

Må du ha en god dag og må dine kalkulerte risikoer alltid gå bra!

Alt godt,

Idun