Idun og gründerdrømmen

I dag har jeg lyst til å fortelle om noe som startet i tenårene da jeg bodde på internett og min reise som gründer (så langt).

I 2012 startet jeg en reiseblogg med ambisjoner om å bli digital nomade – i alle fall i et par år – og leve av å skrive om det. På engelsk så klart, for på norsk fantes omtrent bare rosablogger på den tiden og det har aldri vært min greie.

Jeg skrev på bloggen et halvår-år og startet å få litt lesere – ukjente folk altså, for jeg fortalte INGEN i livet mitt om at den fantes. Kunne ikke gjøre det før den var stor og populær og jeg helst kunne leve av den.

På et tidspunkt så gikk jeg lei, trodde jeg. Skrev ikke noe på lengre tid. Synes det var litt teit at den fantes. La den ned og slettet alt, så var jeg sikker på at ingen skulle se den.

Jeg kunne heller bare oversette som frilanser, for jeg var jo midt i en oversetterutdanning. Jeg startet ENK og hadde planer om å muligens flytte sørover til min daværende tyske kjæreste.

I 2013 fikk jeg plutselig mulighet til fast jobb som oversetter i Oslo. De er det ikke mange av. Jeg hoppet på sjansen til å bygge erfaring. Jeg kunne alltids frilansere senere. Jeg legger ned ENK igjen, uten å ha hatt noe drift i det.

I 2014 har jeg et dypdykk i personlig økonomi, der jeg finner mine favoritter av pengeblogger. Jeg lærer mye og starter etter hvert en nettside om det selv. Jeg har igjen en plan om å bygge det opp til biinntekt i første omgang og kanskje fulltidsinntekt på sikt. Jeg skriver jevnlig over et halvt års tid og begynner å få litt lesere.

I 2015 oppdager jeg at indiebokrevolusjonen er i gang - at det er fullt mulig å gi ut og leve av å skrive bøker uten å måtte gå gjennom et forlag. Jeg nerder hardt om det og lager store planer. Skisserer ut bøker og begynner å skrive litt.

Noen måneder senere får jeg tilbud om teamlederrolle på jobb. Det er gøy! Jeg takker ja og legger bokplanene på hylla, for det har jeg ikke overskudd til nå. Jeg tar det senere. Og dessuten har jeg jo bloggen også.

Pengebloggen min dør utover 2015. Som sist slutter jeg liksom bare å skrive. Jeg blir flau over den. Det er nok flere ting som spiller inn her, som en voksende utbrenthet, men det er ikke kjernen av problemet.

Problemet er at det begynner å funke (igjen). For jeg har jo nå nerdet MASSE om hvordan bygge internettbusiness i flere år og jeg har selvsagt affiliatelenker til nøye utvalgte produkter. Og så er det noen som faktisk klikker gjennom og kjøper produktet! Det er dritgøy og samtidig underliggende veldig skummelt. Jeg overbeviser meg selv om at det er for smalt tema, at jeg er lei, at jeg skal legge den ned.

Hadde jeg fortsatt med den, hadde jeg antagelig hatt en fulltidsjobb i løpet av få år, for temaet kom mer og mer i vinden og flere av de som har blitt store, startet samtidig som eller senere enn meg med lignende vinkling. Men nei, jeg synes det var kjedelig sa jeg til meg selv.

I 2016 blir jeg blir sykemeldt, blir tvunget til å reevaluere livet og finner tilbake til denne drømmen om å bestemme selv. Jeg sier opp jobben et halvt år inn i sykemeldingen, når jeg er gradert sykemeldt og på vei tilbake i jobb. Det er dritskummelt og en befrielse på samme tid å levere den oppsigelsen.

Jeg jobber ca. 40 % når jeg sier opp og har oppsigelsestid ut november. Tenker jeg tar desember og kanskje januar veldig rolig og så kan jeg begynne gradvis som frilanser derfra. Jeg regner med jeg kan få oppdrag fra mine nåværende kollegaer ganske enkelt. At jeg er i full jobb innen våren 2017 en gang.

Problemet er at jeg fortsatt ikke har lært. Jeg går for fort fra 50 % til 60 % jobb i oppsigelsestiden, er ikke klar over og tar ikke hensyn til at energinivået mitt synker kraftig i oktober. Føler at jeg bare må tåle det, stå i det, de siste 6 ukene av oppsigelsestiden. Kan ikke forsvinne mer igjen, får bare holde ut. Det er jo den første relevante jobben jeg har hatt etter studier. Det er viktig å ha gode referanser og da kan jeg ikke bli mer sykemeldt igjen nå helt på slutten.

Det er idiotisk. Jeg holder ut november, men har pusha så hardt at jeg har en ny smell i desember, som jeg ikke innser at er der eller hvor kraftig den er før lenge etterpå. Jeg har ikke sjans til å jobbe på flere år og har også utviklet en solid jobbangst.

Bokplanene mine dukker opp igjen utover i 2017 og av og på i årene fremover. Jeg noterer en hel skrivebok full om en fantasyverden basert på norrøn mytologi, men har ikke sjans til å faktisk skrive noe særlig. Både fordi jeg er syk med hode som funker dårlig og fordi kroppen assosierer både skriving og skjerm så hardt med jobb at jeg får sterke fysiske reaksjoner på å prøve på det. Jeg får ikke gjort mer enn å samle på ideer og nerde på teori gjennom lydbøker. Det er jo trygt.

Jeg pønsker på et nytt konsept utover sykmeldingsperioden og kjøper domenet fornuftogintuisjon.no. Jeg husker ikke akkurat hva planen var, utover det å dele kunnskapen jeg har tilegnet meg om å være menneske. Det blir aldri noen nettside, for jeg er jo ikke i form til pc-arbeid og så blir jeg fortsatt solid blokkert av denne jobbangsten jeg ikke er klar over at jeg har. Samtidig er det jo på mange måter forløperen til det jeg driver med i dag.

I 2019 finner jeg ut at jeg skal bli gartner - gøy!

Har jeg lagt fra meg gründer mine? Neida!

I 2020-2021 lager jeg gartneridun.no. På det tidspunktet nerdet jeg hardt på andelslandbruk og markedshager og lager et planleggingsark i Excel for den typen produksjon siden jeg ikke finner noe jeg er fornøyd med som jeg kan kjøpe. Jeg poster om det i et par relevante FB-grupper og selger for rundt 3000 kr i lanseringssalg. DRITGØY!

En av dem som kjøper, er en som har laget en tilsvarende planlegger og hun anklager meg for plagiat. Det er ekstremt ubehagelig.

Det stemmer jo at jeg hadde kjøpt hennes versjon - og synes den var magisk da jeg fant den - men hennes har flere feil i formlene og er så kaotisk bygget opp at det er vanskelig å finne ut hvor det kan fikses. Det er jo derfor jeg, med god hjelp av min daværende samboer, har laget min. Så deler av layouten er lik, men vi har begynt på bunn og har andre formler enn henne, i tillegg til betydelig forbedrede funksjoner.

Objektivt sett har jeg mitt på det tørre. Emosjonelt sett føler jeg meg som en skurk.

Jeg nevner ikke planleggeren noe sted igjen og legger ned hele nettsiden senere i 2021. Synes alt er flaut igjen og skammer meg.

Sommeren 2022 bor jeg i Bodø og jeg har kommet over en dame som heter Ida Jackson på internett. Hun har noe skrivekursgreier? Og nå har jeg jo planer om ha helt vanlig jobb og ha overskudd til hobbyer utenfor, så da er det jo perfekt å plukke opp skriving igjen!

Det er bare det at skrivekurset hennes ikke åpner for påmelding på en stund, litt ukjent når, men nå på sensommeren selger hun et bedriftskurs. En prototype som er dyr og fullstendig galskap for meg å kjøpe som ikke har noen bedrift eller vet hva jeg skal bygge.

Det hun skriver på internett treffer meg hardt på en god måte, men jeg har jo lagt fra meg bedriftsplanene.

Jeg har fikset meg fast jobb i Oslo som gartner fra høsten av og greier.

Jeg kjøper kurset likevel. Det er GALSKAP og den dyreste enkelttingen jeg har kjøpt i mitt liv som ikke er en bolig. Nå skal det sies at jeg bare har hatt en veldig gammel og svært rimelig bil, men likevel.

Jeg gjenoppliver gartneridun.no, for det er jo prosjektet jeg har kommet lengst med og dessuten holdt jeg plutselig noen kurs i Bodø som gartner rett før jeg dro sørover og det var gøy. Justerer på planleggeren og nettsiden. Øver på markedsføring og å være synlig. Starter AS.

Tidlig i 2023 sier jeg opp den ene deltids-gartnerjobben min i Oslo. Jeg har nemlig to så jeg kan variere litt. Jeg begynner å innse at jeg er for ambisiøs til å gå rundt å bare stelle planter, selv om det er en virkelig fin bedrift og bra arbeidsmiljø.

Jeg kjører et påskesalg på planleggeren min og selger flere eksemplarer, har planer om å lage andre planleggere og holder flere gartnerkurs i Oslo utover året.

Utover 2023 innser jeg at gartnertingen er for smalt. Akkurat som både reiseblogg og personlig økonomi var for smalt. Jeg har altfor mange interesser til å bare snakke om ett tema.

Hva er fellestrekket i alle interessene mine?

Det er meg. Det er på tide å bygge personlig merkevare og jeg kjøper iduntjemsland.no og begynner å poste på Instagram.

Jeg starter nyhetsbrev uten å vite helt hva jeg skal skrive om, så jeg sier noe sånt som "Idun skal starte bedrift, men vet ikke helt hva, bli med!". Og så blir det jo med liten gjeng da. (Si fra om du er en av dem som har vært med fra starten!)

Jeg begynner å bli lei av gartnerjobben og jeg sier opp i starten av 2024. Hjelper til å finne erstatter og lærer henne opp utover våren. Markedsfører gartnerforedragene aktivt og får en del nye bookinger, i tillegg til at jeg stadig blir kontaktet. Jeg er i gang med å bygge et navn.

Tidlig i 2024 blir jeg plutselig hentet inn som prosjektleder noen måneder der jeg jobbet som gartner i fjor og det er både lærerikt og hyggelig, i tillegg til at det jo er fint tilskudd økonomisk sett.

I juni 2024 er jeg ferdig der og juli er ferie. Rett før ferien selger jeg mine første coachingplasser i et sommersalg.

Fra august 2024 går jeg all in, med bare meg selv som inntektskilde.

Jeg vet ikke om du har plukket det opp på veien her, men den egentlige sperren har ikke vært at jeg ikke har visst nok. Det er kanskje litt reelt at noe er for smalt med ett tema for meg, men samtidig er det mest en unnskyldning.

Den faktiske sperren handler om å tørre å være synlig, å skille seg ut, å verdsette mine evner og egenskaper i penger og tørre å markedsføre det.

Det har vært å tørre å risikere kritikk av det jeg gjør, tilbyr og leverer.

Det å tåle den "avvisningen" det er å markedsføre uten å nødvendigvis selge med en gang, å tåle å fortsette, eksperimentere videre og justere til noe funker.

Det er å tåle å gjøre feil og ikke få til alt på første forsøk.

Det er å føle seg skikkelig dust og klein og fortsette likevel.

Alt det har vært store sperrer for meg - og alle andre flinke piker - og det har tatt meg mange år å komme dit jeg er nå. Det er derfor jeg først i år har gått all inn med denne drømmen jeg har hatt så lenge.

Det er skummelt, og det er gøy, og det ble ikke en fulltids inntekt i 2024.

Det ligger det an til å bli i 2025 og jeg er spent på hvor høy den vil bli.

Må tørre å følge dine drømmer, hva enn de er!

Alt godt,

Idun

PS - Liker du greiene jeg bygger opp om dagen?

Kjøp noe av meg eller anbefal meg til noen!

Det er den beste gaven du kan gi til alle som driver en liten bedrift.